Askøy 2035 - Kommuneplanens samfunnsdel 2025-2035

2.1 Kommunens rolle som samfunnsutvikler

Lokal samfunnsutvikling handler om å arbeide for at kommunen skal være et godt sted, der både innbyggere, næringsliv og besøkende ønsker å være. Næringsutvikling, boligutvikling og gode løsninger for mobilitet på Askøy henger sammen med utviklingen i resten av bergensregionen. I arbeidet med samfunnsdelen er det pekt på at Askøy må utvikle og synliggjøre sine styrker og sitt særpreg, for å kunne ta en tydeligere rolle i regionen.

Politikere og administrasjon peker på at rammene for å drive samfunnsutvikling er utfordrende. Svak økonomi begrenser det kommunale handlingsrommet, og det er vanskelig å prioritere omstillings- og utviklingsoppgaver. Det oppleves som kommunen er på etterskudd, og ikke jobber nok langsiktig og strategisk.

Rollen som samfunnsutvikler krever at kommunen jobber sammen med innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner. Det å ha en åpen debatt som involverer innbyggerne er viktig i et godt lokalt demokrati. I arbeidet med ny samfunnsdel pekes det på at kommunen ikke oppleves åpen og tilgjengelig nok, og at det kan være mangel på tillit både mellom kommune og innbyggere, mellom folkevalgte og administrasjon og folkevalgte mellom.

Det er også en opplevelse av at motstridende interesser og kamp for enkeltsaker kan stå i veien for utvikling og at kommunen dermed ikke framstår som samlet og handlekraftig.

2.2 Befolkningsutvikling og demografiske endringer

Askøy har hatt sterkt befolkningsvekst fra starten av 2000-tallet, og både fødselsoverskudd, innvandring og innenlandsk flytting har bidratt til veksten. Fra 2017 har veksten vært lavere, noe som i hovedsak skyldes lavere innenlandsk tilflytting.

Som del av bergensregionen vil Askøy ha folkevekst også i årene framover, men veksten vil være på et mer moderat nivå. Ifølge SSB sin framskriving fra 2024, hovedalternativet, vil Askøy ha omtrent 31 872 innbyggere i 2040. Dette tilsvarer en årlig vekst på omtrent 0,35 prosent. Dette er lavere forventet vekstrate enn både Vestland og nabokommunene. Nasjonale og globale trender påvirker hvordan folketallet vil utvikle seg, og det er stor usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivinger.

En effekt av den langvarige veksten er at Askøy har høyere andel barn og unge og lavere andel eldre enn de fleste andre kommuner i landet. Vi er, som resten av landet, inne i en demografisk endring der fruktbarheten synker og andelen eldre øker. Framskriving av folketallet viser at Askøy vil ha en svært sterk vekst i antall eldre, mens barnetallene vil gå nedover de nærmeste årene.

Konsekvenser av demografiske endringer

Den demografiske endringen vil påvirke ulike sider av samfunnet, og Askøy vil merke konsekvensen av endringen stadig sterkere. Antall eldre øker, samtidig som antall personer i yrkesaktiv alder synker. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke, mens behov for skole- og barnehageplasser blir mindre. Utviklingen vil også påvirke boligbehovet. Askøy har en boligmasse som er tilpasset en høy andel barnefamilier, mens det fremover vil være behov for en mer variert boligmasse med boliger tilpasset flere eldre, aleneboende og par uten barn.

I løpet av de siste 20 årene har Askøy blitt en mer mangfoldig kommune, med innbyggere fra flere steder i verden. Som for Vestlandet ellers, er det arbeidsinnvandring fra land i Europa som står for størstedelen av innvandringen. På grunn av krigen i Ukraina har Askøy de siste årene bosatt et høyere antall flyktninger enn tidligere.

2.3 Kommunen som tjenesteyter

Kommunen leverer gode tjenester, men flere år med svak økonomi legger press på organisasjonen. Det gjøres tøffe prioriteringer i alle sektorer, som blant annet gjør det vanskelig å prioritere forebyggende tiltak. Tilgjengelige ressurser går til drift og tjenesteproduksjon, på bekostning av utviklings- og endringsarbeid og samhandling. Samtidig øker forventningene til kommunen når det gjelder kvalitet, omfang og nye måter å levere tjenester på. Det er økte krav til samhandling og koordinering, og de fleste saksfelt blir stadig mer komplekse. Det er et økende gap mellom hva innbyggerne forventer av tjenester, og hva kommunen kan tilby innenfor stadig strammere rammer.

Det er en stor utfordring for kommunen å rekruttere og beholde ansatte med riktig kompetanse. Dette gjelder alle fagområder, men er særlig krevende innenfor helse- og sosialfeltet. Askøy konkurrerer med omegnskommunene om arbeidskraft, og må jobbe for å være en attraktiv arbeidsgiver.

Konsekvenser av demografiske endringer

Kommunen vil i tiden fremover merke konsekvensene av den demografiske endringen stadig sterkere. Eldre i dag er friskere, og har bedre funksjon enn tidligere generasjoner. Behovet for hjelp er dermed mindre, og starten for bistand utsettes til stadig høyere alder. Likevel vil den store økningen i antall eldre gi økt behov for helse- og omsorgstjenester. Over tid har det vært en økning i ressurskrevende helse-, pleie- og omsorgstjenester, og en venter økning i demens og krefttilfeller, men også autismediagnoser og utviklingsforstyrrelser hos barn. Dette legger stort press på kommunale tjenester. Det å fortsette og levere tjenester etter dagens strukturer og nivå, blir vanskelig med endret befolkningssammensetning og svak kommuneøkonomi.

Barn og unge

Askøy har en høy andel barn og unge. God livskvalitet i denne perioden er viktig i seg selv, men det er også her grunnlaget for et voksenliv med god livskvalitet og helse legges. De fleste barn og unge rapporterer gjennom Ungdata-undersøkelsen at de har det bra, og trives i sine nærmiljø. Tjenestene melder likevel om bekymring knyttet til utviklingen innen blant annet psykisk helse, utfordringer knyttet til følelsesregulering, grensesetting, utenforskap og mobbing. For å møte disse utfordringene kreves det tverrfaglig innsats fra flere sektorer, tjenester og fagområder.

Digitalisering

Den teknologiske og digitale utviklingen skjer med stor fart, og skaper endringer i samfunnet, måten vi leverer tjenester på og måten vi jobber på. Det skapes nye forventninger og muligheter, men også nye utfordringer. Det er krevende for både kommunen og innbyggere å henge med i utviklingen. Det er viktig å ha kapasitet til å ta i bruk nye muligheter på en god og sikker måte, samt ta hensyn til de som har behov for bistand med en digital hverdag.

2.4 Klima- og naturkrise

Norge har forpliktet seg til å nå klimamål som tilsier reduksjon i utslipp av klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030. Innen 2050 skal vi, ifølge klimaloven, ha redusert klimagassutslipp med 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Askøy kommune må bidra til å nå nasjonale mål om å redusere klimagassutslipp.

Den største kilden til direkte klimagassutslipp på Askøy er utslipp fra sjøfart og vegtrafikk. Det er særlig utslipp fra vegtrafikken kommunen har virkemidler til å gjøre noe med, og utfordringen er særlig knyttet til å redusere utslipp fra personbiltrafikken. Arealplanlegging er kommunens viktigste verktøy å sikre et mer klimavennlig og bærekraftig utbyggingsmønster. Askøy har flere eldre reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel fra 2012, som ikke er i tråd med mål om klimavennlig transportmønster, tydelig senterstruktur og konsentrert utbygging.

Miljøløftet og nullvekstmålet

Selv om de fleste innbyggere på Askøy bor i tettsteder, er utbyggingsmønsteret og samfunnsstrukturen tilpasset privatbil. Askøy er del av Miljøløftet, som er samarbeidet mellom stat, fylke og kommunene om nullvekstmålet. Det betyr at personbiltrafikken i bergensområdet ikke skal vokse selv om folketallet gjør det. Behov for økte reiser skal skje gjennom mer kollektivtrafikk, flere som går og sykler og smartere arealbruk. Innfartsparkering blir et viktig virkemiddel for å nå disse målene. Det må settes av areal og samordnes med vekstsonene og næringsliv i arealplanen.

Naturavtalen

Det offentlige ordskiftet den siste tiden, har vist at selv små arealendringer i den enkelte kommune bidrar til store arealendringer samlet sett. Naturavtalen, som Norge har forpliktet seg til, handler om å bevare og redde natur- og biomangfoldet. Dette innebærer en målsetning om å verne 30 prosent av all natur på land, og restaurere 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt innen 2030. Askøy har stort utbyggingspress på strandsonen, og i tillegg er nedbygging av myr og jordbruksareal en utfordring. Det er interne forskjeller på Askøy hvor utbyggingspresset er størst i sør. Det viktigste verktøyet for ivaretakelse av natur er kommuneplanens arealdel og oppdaterte arealplaner.

Det er en utfordring å få klimaarbeidet godt integrert i kommunens rutiner, og å prioritere klimaomstilling i planlegging og utviklingsarbeid. Som planmyndighet, byggherre, drifter og innkjøper har kommunen ulike roller og virkemidler for å bidra til å redusere både direkte og indirekte klimagassutslipp.

2.5 Sosiale forskjeller

Selv om statistikken viser at inntektsforskjellene på Askøy er små, og andelen som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt er lavere enn landet som helhet, er det personer som står i økonomisk utenforskap på Askøy. Det har vært en økning i husholdninger med høy gjeld, og antall søknader om økonomisk sosialstønad har gått opp.

Kommunen skal, ifølge likestillings- og diskrimineringsloven, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Askøy er blitt et mer mangfoldig samfunn, og har innbyggere med bakgrunn fra mange steder i verden. Vi blir flere eldre og flere aleneboende, og må tilrettelegge samfunnet for det.

Boligutfordringer

Askøy har en ensidig boligstruktur, med lav andel små boenheter. Dette er ikke i tråd med utviklingen med økning i antall eldre og flere små husholdninger. Boligbyggingen har avtatt de siste årene, og fremdeles bygges det en stor andel eneboliger og småhusbebyggelse. Boligprisene er høye og stigende, særlig for leiligheter, og det er et presset utleiemarked. Vi har lav andel kommunale boliger, og sammensetningen av de kommunale boligene er lite variert. Det må fremover tilrettelegges for en mer allsidig boligstruktur med flere leiligheter og andre effektive boligtyper innenfor vekstsonene og med nærhet til hovedveinettet og kollektivtransport.

Frivillig sektor

Innbyggernes ressurser er den viktigste faktoren for utvikling av sosialt bærekraftige lokalsamfunn. Åpne og inkluderende møteplasser og mulighet for å deltakelse i kulturliv og idrett, er med på å gi innhold og meningsfulle hverdager. Askøy har en mangfoldig frivillig sektor, men det er et generelt problem å rekruttere nye medlemmer.

2.6 En usikker verden

Samfunnssikkerhet og beredskap handler om å forebygge uønskede hendelser som kan true eller ramme samfunnets verdier, og det å være forberedt på å håndtere slike hendelser. Dette krever et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid, der kunnskap om og oversikt over risiko og sårbarhet følges opp gjennom forebygging og beredskap.

Askøy, som kommune og samfunn, blir påvirket av både globale utviklingstrender, nasjonale trender og endringer lokalt. Et endret trusselbilde både i og utenfor Norge kan påvirke oss. Klimaendringer med mer ekstreme værtyper, digitale trusler, bortfall av teknisk infrastruktur som strøm, elektronisk kommunikasjon, vann og avløp og veger er eksempler på trusler som vi må være forberedt på.

I kommunen er det viktig med tverrsektorielt samarbeid for å styrke robustheten og sikre beredskapen. Egenberedskap for næringsliv, innbyggerne og kommunen blir også viktig fremover. For å bedre beredskapen i kommunen må vi styrke samhandling og samarbeid med andre offentlige myndigheter, frivilligheten og lokalt næringsliv.

4.1 Vi styrker senterområdene

Denne strategien innebærer at:

Senterstrukturen legges til grunn for utbyggingsmønsteret og utviklingen i kommunen. Gjennom tydelige prioriteringer vil utbyggingsmønsteret styrke og øke attraktiviteten til senterområdene.

Senterstruktur

Senterstrukturen har tre nivåer, bestående av region- og kommunesenter (Kleppestø), lokalsenter (Strusshamn, Ravnanger og Fromreide) og nærsenter (Florvåg, Erdal, Ask og Hanøy). Senterområdene skal ha ulike funksjoner og roller avhengig av nivå, og fungere som knutepunkt for sitt senteromland. Innholdet i de ulike sentrene skal differensieres i kommuneplanens arealdel.

Vi prioriterer utviklingen av Kleppestø som region- og kommunesenter.

Vekstsoner

Rundt senterområdene skal det fastsettes vekstsoner som definerer de langsiktige og prioriterte vekstområdene i kommunen. Utstrekningen fastsettes i kommuneplanens arealdel. Regional vekstsone defineres rundt Kleppestø som kommunesenter og regionsenter. Lokale vekstsoner defineres rundt lokalsentrene og nærsentrene dersom det vurderes som hensiktsmessig.

Hovedtyngden av nye boliger, arbeidsplassintensive virksomheter som større kontorarbeidsplasser, og besøksintensiv privat og offentlig tjenesteyting og service skal lokaliseres innenfor regional vekstsone. Resterende utbygging av boliger, mindre kontorarbeidsplasser, og privat og offentlig tjenesteyting og service tilpasset senteromlandet skal lokaliseres innenfor de lokale vekstsonene.

Utbygging utenfor vekstsoner

Utenfor vekstsonene tillates kun mindre utbygging. Utbygging av boliger utenfor vekstsonene skal skje i tilknytning til allerede etablerte boligområder som har sosial og teknisk infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Utvidelse av eksisterende privat og offentlig tjenesteyting utenfor vekstsonene kan vurderes.

Detaljhandel og næring

Etablering av detaljhandel skal skje innenfor senterområdene, og dimensjoneres etter nivå i senterstrukturen. Dagligvarehandel kan etableres i tilknytning til større, etablerte boligområder.

Arealkrevende virksomheter som industri, lager og plasskrevende detaljvarehandel skal etableres i næringsområder utenfor vekstsonene.

Skoler, barnehager og idrettsanlegg

Fremtidig skolestruktur skal samordnes med senterstruktur og utbyggingsmønster. Barnehager skal lokaliseres i tilknytning til senterområder og større boligområder langs hovedlinjenettet for kollektivtrafikk. Idrettsanlegg skal lokaliseres i tilknytning til skole, senterområder og hovedlinjenettet for kollektivtrafikk.

4.2 Vi tar vare på natur og naturmangfold gjennom kunnskapsbasert arealforvaltning

Denne strategien innebærer at:

• Vi baserer avgjørelser om ny arealbruk på oppdatert kunnskap. Dersom det er manglende eller usikkert kunnskapsgrunnlag, skal føre-var-prinsippet legges til grunn.
• Vi øker kunnskapen om natur og naturmangfold på land, i vann og i sjø, i hele kommunen, gjennom kartlegging. Vi kartlegger natur og naturmangfold i all planlegging og utbygging.
• Vi bevarer sammenhengende naturområder og korridorene mellom dem. Små og store korridorer er avgjørende for arters forflytning og skal sikres for å ivareta økosystemets stabilitet. Et eksempel på en større korridor er den sammenhengende grønne aksen fra sør til nord som er særlig viktig å opprettholde.
• Vi hindrer bit-for-bit-nedbygging og fragmentering av natur, landskap og strandsone gjennom helhetlig planlegging og utbygging.
• Planlegging og utbygging skal ivareta variasjonen av naturtyper og landskap for å sikre robuste økosystemer, redusere sårbarheten til arter og opprettholde økologiske funksjoner. Viktige økosystemer og habitater skal bevares.

4.3 Vi sikrer ressursgrunnlaget for fremtidige generasjoner

Denne strategien innebærer at:

• Areal og økosystemtjenester forstås som begrensede ressurser.
• Vi minimerer omdisponering av dyrket og dyrkbar jord. Jordbruksareal ivaretas for å sikre framtidig matproduksjon.
• Innenfor kjerneområde for landbruk skal hensynet landbruk prioriteres.
• Vi bevarer sammenhengende beiteområder og skogområder med høy bonitet.
• Vi forvalter arealene på en måte som hindrer forurensing og ivaretar god miljøtilstand, samt sikrer god vannkvalitet i både vann, vassdrag og sjø.
• Arealer og naturtyper som er viktige for karbonlagring skal sikres i all planlegging og utbygging.

4.4 Vi ivaretar og forsterker Askøy sin identitet gjennom arealforvaltningen

Denne strategien innebærer at:

• Vi tar vare på identitetsskapende elementer som landskap, natur, kulturlandskap, kystkultur, kulturminner og kulturmiljøer i planlegging og utbygging.
• Vi sikrer og tilrettelegger for tilkomst til strandsone, nærnatur og friluftsområder i planlegging og utbygging. Tilrettelegging for friluftsliv og ferdsel gjøres på en skånsom måte. Ved å kanalisere ferdsel reduserer vi slitasjen på naturen.
• Markaområdene bevares med et langsiktig perspektiv. Utstrekningen av markagrensen fastsettes i kommuneplanens arealdel.
• Vi sikrer helhetlig og bærekraftig bruk og vern av strandsoneverdiene. Vi ivaretar tradisjonelle naustmiljø, og legger til rette for felles naust og båtanlegg. Strandsonen forvaltes på en måte som ikke hindrer tilgang for allmennheten.

4.5 Vi sikrer effektiv arealbruk ved å prioritere fortetting, samordning, gjenbruk og transformasjon av allerede utbygde områder

Denne strategien innebærer at:

• Utbyggingsformål skal utnyttes effektivt for å hindre at det bygges ned mer natur og jordbruksareal enn nødvendig. Fellesløsninger, sambruk og samlokalisering skal vektlegges.
• Vi utnytter kapasiteten i bebygde områder før vi planlegger for nye utbyggingsområder og det legges til rette for fortetting i områder med eksisterende infrastruktur.
• Det skal utarbeides et boligbyggeprogram som skal legges til grunn for utbyggingsrekkefølgen.
• Vi minimerer klimagassutslipp ved å vurdere restaurering og videreutvikling av eksisterende bygninger og infrastruktur før riving og nybygging.
• Ny utbygging skal ha tilknytting til eksisterende infrastruktur som veger, VA, gang- og sykkelveg, og må tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur.
• Det skal sikres tilstrekkelig areal til teknisk infrastruktur som ivaretar hensynet til fremtidig utvidelse, vedlikehold og drift.
• Ved planlegging og utbygging av teknisk infrastruktur skal behov og hensyn til ulike typer infrastruktur samordnes for å oppnå arealeffektive og samfunnsøkonomisk gunstige løsninger. Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler skal brukes aktivt for å sikre dette. Et eksempel på dette kan være bygging av gang- og sykkelveg ved etablering av VA-grøfter. Rekkefølgebestemmelser tilpasses eksisterende forhold og det skal tilrettelegges for utbyggingsavtaler.

4.6 Vi legger til rette for klimavennlig mobilitet og transport der vi prioriterer myke trafikanter

Denne strategien innebærer at:

• Vi prioriterer myke trafikanter i planlegging, utbygging og drift av transportsystemer.
• Utbyggingsmønster og transportsystem samordnes for å fremme aktiv transport, som gange, sykkel og kollektiv, og for å sikre trygge og enkle hverdagsreiser. Mulighet for aktiv transport er viktig for den generelle folkehelsen ved at det bidrar til hverdagsaktivitet og at flere kan delta på fritidsaktiviteter og i samfunnslivet.
• Vi bygger et godt og sammenhengende gange- og sykkelnett som gjør det trygt å ferdes mellom og innad i viktige målpunkt som boligområder, sentrumsområder, næringsområder, skoler og idrettsanlegg.
• Vi prioriterer å bygge et helhetlig sykkelnett i tråd med vedtatt hovednett for sykkel.
• I områder rundt viktige kollektivknutepunkt tilrettelegger vi for innfartsparkering for sykkel og bil.

4.7 Vi vektlegger kvalitet i utbyggingsområder

Denne strategien innebærer at:

• All utbygging skal ha god stedstilpassing, og kvaliteter knyttet til kulturmiljø, landskap, gode uteområder og bokvalitet skal sikres. Der det er tilgang til grøntstrukturer og naturområder, skal disse opprettholdes.
• Blågrønne strukturer skal vektlegges og sikres i planlegging og utbygging for å ivareta hensyn til klimatilpassing, naturmangfold, hverdagsnatur, nærfriluftsliv, estetikk og trivsel.
• Vi tilrettelegger for trygge og gode boligområder med en variert boligsammensetning som er tilpasset forventet befolkningsvekst og endret demografi med flere aleneboende og små husholdninger. Senterstrukturen danner utgangspunkt for differensiering av krav til boligsammensetning.
• Universell utforming skal ivaretas i all kommunal planlegging og myndighetsutøvelse. Krav til universell utforming innarbeides i kommuneplanens arealdel.
• Vi sikrer utforming av gode og trygge møteplasser og fellesareal, uteareal, aktivitetsområder og lekeplasser ved planlegging og utbygging av senterområder, boligområder, skoler, barnehager, offentlige bygg og offentlige rom. Disse skal være av god kvalitet, både estetisk og materielt, og kunne brukes av alle alders- og befolkningsgrupper.

4.8 Vi ivaretar samfunnssikkerhet i plan og utbygging

Denne strategien innebærer at:

• Vi bruker oppdatert kunnskap slik at vi sikrer god klimatilpasning i all planlegging, utbygging og drift.
• Vi bruker oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser i all planlegging og utbygging.
• Vi unngår å bygge ut i områder med naturfare.
• Uheldig samlokalisering, som påvirker tryggheten til innbyggerne, skal unngås. Tema som for eksempel støy, lys, forurensing, brann- og eksplosjonsfare og trafikkfare skal vurderes ved lokaliseringer.
• Natur som bidrar til å dempe klimavirkninger skal ivaretas og det skal legges til rette for naturbaserte løsninger for klimatilpasning i utbyggingsområder. Naturområder som ivaretar hensynet til naturfare og forurensing, slik som flom, skred, overvann, avrenning, m.m., skal bevares.