2. Utvikling og utfordringer

Kommunens rolle som samfunnsutvikler

Lokal samfunnsutvikling handler om å arbeide for at kommunen skal være et godt sted, der
både innbyggere, næringsliv og besøkende ønsker å være. Næringsutvikling, boligutvikling og
gode løsninger for mobilitet på Askøy henger sammen med utviklingen i resten av
bergensregionen. I arbeidet med samfunnsdelen er det pekt på at Askøy må utvikle og
synliggjøre sine styrker og sitt særpreg, for å kunne ta en tydeligere rolle i regionen.

Politikere og administrasjon peker på at rammene for å drive samfunnsutvikling er
utfordrende. Svak økonomi begrenser det kommunale handlingsrommet, og det er vanskelig
å prioritere omstillings- og utviklingsoppgaver. Det oppleves som kommunen er på
etterskudd, og ikke jobber nok langsiktig og strategisk.

Rollen som samfunnsutvikler krever at kommunen jobber sammen med innbyggere,
næringsliv og frivillige organisasjoner. Det å ha en åpen debatt som involverer innbyggerne
er viktig i et godt lokalt demokrati. I arbeidet med ny samfunnsdel pekes det på at
kommunen ikke oppleves åpen og tilgjengelig nok, og at det kan være mangel på tillit både
mellom kommune og innbyggere, mellom folkevalgte og administrasjon og folkevalgte
mellom. Kommunen ønsker å oppnå en bedre tilgjengelighet og mer åpenhet for
innbyggerne, samt et bedre samspill mellom kommune og innbyggere, herunder også Askøys
næringsliv. Det er også en opplevelse av at motstridende interesser og kamp for enkeltsaker
kan stå i veien for utvikling og at kommunen dermed ikke framstår som samlet og
handlekraftig.

Befolkningsutvikling og demografiske endringer

Askøy har hatt sterkt befolkningsvekst fra starten av 2000-tallet, og både fødselsoverskudd,
innvandring og innenlandsk flytting har bidratt til veksten. Fra 2017 har veksten vært lavere,
noe som i hovedsak skyldes lavere innenlandsk tilflytting.

Som del av bergensregionen vil Askøy ha folkevekst også i årene framover, men veksten vil
være på et mer moderat nivå. Ifølge SSB sin framskriving fra 2024, hovedalternativet, vil
Askøy ha omtrent 31 872 innbyggere i 2040. Dette tilsvarer en årlig vekst på omtrent 0,35
prosent. Dette er lavere forventet vekstrate enn både Vestland og nabokommunene.
Nasjonale og globale trender påvirker hvordan folketallet vil utvikle seg, og det er stor
usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivinger.

En effekt av den langvarige veksten er at Askøy har høyere andel barn og unge og lavere andel
eldre enn de fleste andre kommuner i landet. Vi er, som resten av landet, inne i en
demografisk endring der fruktbarheten synker og andelen eldre øker. Framskriving av
folketallet viser at Askøy vil ha en svært sterk vekst i antall eldre, mens barnetallene vil gå
nedover de nærmeste årene.

Den demografiske endringen vil påvirke ulike sider av samfunnet, og Askøy vil merke
konsekvensen av endringen stadig sterkere. Antall eldre øker, samtidig som antall personer i
yrkesaktiv alder synker. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke, mens behov for skoleog barnehageplasser blir mindre. Utviklingen vil også påvirke boligbehovet. Askøy har en
boligmasse som er tilpasset en høy andel barnefamilier, mens det fremover vil være behov for
en mer variert boligmasse med boliger tilpasset flere eldre, aleneboende og par uten barn.

I løpet av de siste 20 årene har Askøy blitt en mer mangfoldig kommune, med innbyggere fra
flere steder i verden. Som for Vestlandet ellers, er det arbeidsinnvandring fra land i Europa
som står for størstedelen av innvandringen. På grunn av krigen i Ukraina har Askøy de siste
årene bosatt et høyere antall flyktninger enn tidligere.

Kommunen som tjenesteyter

Kommunen leverer gode tjenester, men flere år med svak økonomi legger press på organisasjonen. Det gjøres tøffe prioriteringer i alle sektorer, som blant annet gjør det vanskelig å prioritere forebyggende tiltak. Tilgjengelige ressurser går til drift og
tjenesteproduksjon, på bekostning av utviklings- og endringsarbeid og samhandling. Samtidig øker forventningene til kommunen når det gjelder kvalitet, omfang og nye måter å levere tjenester på. Det er økte krav til samhandling og koordinering, og de fleste saksfelt blir stadig mer komplekse. Det er et økende gap mellom hva innbyggerne forventer av tjenester,
og hva kommunen kan tilby innenfor stadig strammere rammer.

Det er en stor utfordring for kommunen å rekruttere og beholde ansatte med riktig kompetanse. Dette gjelder alle fagområder, men er særlig krevende innenfor helse- og sosialfeltet. Askøy konkurrerer med omegnskommunene om arbeidskraft, og må jobbe for å være en attraktiv arbeidsgiver.

Kommunen vil i tiden fremover merke konsekvensene av den demografiske endringen stadig sterkere. Eldre i dag er friskere, og har bedre funksjon enn tidligere generasjoner. Behovet for hjelp er dermed mindre, og starten for bistand utsettes til stadig høyere alder. Likevel vil den store økningen i antall eldre gi økt behov for helse- og omsorgstjenester. Over tid har det vært
en økning i ressurskrevende helse-, pleie- og omsorgstjenester, og en venter økning i demens og krefttilfeller, men også autismediagnoser og utviklingsforstyrrelser hos barn. Dette legger stort press på kommunale tjenester. Det å fortsette og levere tjenester etter dagens strukturer og nivå, blir vanskelig med endret befolkningssammensetning og svak kommuneøkonomi.

Askøy har en høy andel barn og unge. God livskvalitet i denne perioden er viktig i seg selv, men det er også her grunnlaget for et voksenliv med god livskvalitet og helse legges. De fleste barn og unge rapporterer gjennom Ungdata-undersøkelsen at de har det bra, og trives i sine nærmiljø. Tjenestene melder likevel om bekymring knyttet til utviklingen innen blant annet
psykisk helse, utfordringer knyttet til følelsesregulering, grensesetting, utenforskap og mobbing. For å møte disse utfordringene kreves det tverrfaglig innsats fra flere sektorer, tjenester og fagområder.

Den teknologiske og digitale utviklingen skjer med stor fart, og skaper endringer i samfunnet, måten vi leverer tjenester på og måten vi jobber på. Det skapes nye forventninger og muligheter, men også nye utfordringer. Det er krevende for både kommunen og innbyggere å henge med i utviklingen. Det er viktig å ha kapasitet til å ta i bruk nye muligheter på en god og sikker måte, samt ta hensyn til de som har behov for bistand med en digital hverdag.

Klima- og naturkrise

Norge har forpliktet seg til å nå klimamål som tilsier reduksjon i utslipp av klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030. Innen 2050 skal vi, ifølge klimaloven, ha redusert klimagassutslipp med 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Askøy
kommune må bidra til å nå nasjonale mål om å redusere klimagassutslipp.

Den største kilden til direkte klimagassutslipp på Askøy er utslipp fra sjøfart og vegtrafikk. Det er særlig utslipp fra vegtrafikken kommunen har virkemidler til å gjøre noe med, og utfordringen er særlig knyttet til å  redusere utslipp fra personbiltrafikken. Arealplanlegging er kommunens viktigste verktøy å sikre et mer klimavennlig og bærekraftig utbyggingsmønster. Askøy har flere eldre reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel fra
2012, som ikke er i tråd med mål om klimavennlig transportmønster, tydelig senterstruktur og konsentrert utbygging.

Selv om de fleste innbyggere på Askøy bor i tettsteder, er utbyggingsmønsteret og samfunnsstrukturen tilpasset privatbil. Askøy er del av Miljøløftet, som er samarbeidet mellom stat, fylke og kommunene om nullvekstmålet. Det betyr at personbiltrafikken i bergensområdet ikke skal vokse selv om folketallet gjør det. Behov for økte reiser skal skje gjennom mer kollektivtrafikk, flere som går og sykler og smartere arealbruk. Innfartsparkering blir et viktig virkemiddel for å nå disse målene. Det må settes av areal og samordnes med vekstsonene og næringsliv i arealplanen.

Det offentlige ordskiftet den siste tiden, har vist at selv små arealendringer i den enkelte kommune bidrar til store arealendringer samlet sett. Naturavtalen, som Norge har forpliktet seg til, handler om å bevare og redde natur- og biomangfoldet. Dette innebærer en
målsetning om å verne 30 prosent av all natur på land, og restaurere 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt innen 2030. Askøy har stort utbyggingspress på strandsonen, og i tillegg er nedbygging av myr og jordbruksareal en utfordring. Det er interne forskjeller på Askøy hvor utbyggingspresset er størst i sør. Det viktigste verktøyet for ivaretakelse av natur er kommuneplanens arealdel og oppdaterte arealplaner.

Det er en utfordring å få klimaarbeidet godt integrert i kommunens rutiner, og å prioritere klimaomstilling i planlegging og utviklingsarbeid. Som planmyndighet, byggherre, drifter og innkjøper har kommunen ulike roller og virkemidler for å bidra til å redusere både direkte og indirekte klimagassutslipp.

Sosiale forskjeller

Selv om statistikken viser at inntektsforskjellene på Askøy er små, og andelen som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt er lavere enn landet som helhet, er det personer som står i økonomisk utenforskap på Askøy. Det har vært en økning i husholdninger med høy
gjeld, og antall søknader om økonomisk sosialstønad har gått opp.

Kommunen skal, ifølge likestillings- og  diskrimineringsloven, arbeide aktivt, målrettet og
planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Askøy er blitt et mer mangfoldig samfunn, og har innbyggere med bakgrunn fra mange steder i verden. Vi blir flere eldre og flere aleneboende, og må tilrettelegge samfunnet for det.

Askøy har en ensidig boligstruktur, med lav andel små boenheter. Dette er ikke i tråd med utviklingen med økning i antall eldre og flere små husholdninger. Boligbyggingen har avtatt de siste årene, og fremdeles bygges det en stor andel eneboliger og småhusbebyggelse. Boligprisene er høye og stigende, særlig for leiligheter, og det er et presset utleiemarked. Vi har lav andel kommunale boliger, og sammensetningen av de kommunale boligene er lite
variert. Det må fremover tilrettelegges for en mer allsidig boligstruktur med flere leiligheter og andre effektive boligtyper innenfor vekstsonene og med nærhet til hovedveinettet og kollektivtransport.

Innbyggernes ressurser er den viktigste faktoren for utvikling av sosialt bærekraftige lokalsamfunn. Åpne og inkluderende møteplasser og mulighet for å deltakelse i kulturliv og idrett, er med på å gi innhold og meningsfulle hverdager. Askøy har en mangfoldig frivillig sektor, men det er et generelt problem å rekruttere nye medlemmer. 

En usikker verden

Samfunnssikkerhet og beredskap handler om å forebygge uønskede hendelser som kan true
eller ramme samfunnets verdier, og det å være forberedt på å håndtere slike hendelser. Dette
krever et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid, der kunnskap om og oversikt over risiko og sårbarhet følges opp gjennom forebygging og beredskap.

Askøy, som kommune og samfunn, blir påvirket av både globale utviklingstrender, nasjonale trender og endringer lokalt. Et endret trusselbilde både i og utenfor Norge kan påvirke oss. Klimaendringer med mer ekstreme værtyper, digitale trusler, bortfall av teknisk infrastruktur som strøm, elektronisk kommunikasjon, vann og avløp og veger er eksempler på trusler som vi må være forberedt på.

I kommunen er det viktig med tverrsektorielt samarbeid for å styrke robustheten og sikre beredskapen. Egenberedskap for næringsliv, innbyggerne og kommunen blir også viktig fremover. For å bedre beredskapen i kommunen må vi styrke samhandling og samarbeid med andre offentlige myndigheter, frivilligheten og lokalt næringsliv.