Arealstrategien sier hvordan vi skal ta vare på og forvalte arealene i kommunen. Den skal gi tydelige signaler om hva vi skal legge vekt på og hvordan vi skal prioritere. Arealstrategien skal bidra til å nå målsettingene i kapittel 3 i samfunnsdelen
Kort oppsummert
Oppsummering av kapittelet
Arealstrategiene består av åtte overbyggende strategier. Alle strategiene har delstrategier som viser mer konkret hvordan vi skal forstå de overbyggende strategiene.
- Vi styrker senterområdene
- Vi tar vare på natur og naturmangfold gjennom kunnskapsbasert arealforvaltning
- Vi sikrer ressursgrunnlaget for fremtidige generasjoner
- Vi ivaretar og forsterker Askøys identitet gjennom arealforvaltningen
- Vi sikrer effektiv arealbruk ved å prioritere fortetting, samordning, gjenbruk og transformasjon av allerede utbygde områder
- Vi legger til rette for klimavennlig mobilitet og transport der vi prioriterer myke trafikanter
- Vi vektlegger kvalitet i utbyggingsområder
- Vi ivaretar samfunnssikkerhet i plan og utbygging
Langsiktig arealstrategi
Arealstrategien skal bidra til å styre arealforvaltningen i kommunen i ønsket retning ved å danne grunnlaget for en langsiktig, overordnet og helhetlig arealpolitikk for Askøy kommune. Den skal gi tydelige signaler om hva vi skal vektlegge og hvordan vi skal prioritere i forvaltningen av arealene i kommunen, og si noe om hva slags boliger, sentrumsområder og grøntområder vi skal ha. Den er viktig blant annet for å samordne bolig-, areal- og transportplanlegging, fremme næringsutvikling, redusere klimagassutslipp og redusere nedbygging av dyrket og dyrbar mark og natur.
Arealstrategien skal bygge oppunder og bidra til å nå målsettingene i samfunnsdelen. Den skal fungere som et bindeledd mellom samfunnsdelen og arealdelen, og legges til grunn for framtidig rullering av kommuneplanens arealdel. Arealdelen fastsetter arealbruken i kommunen med juridisk bindende virkning. Arealstrategien skal være retningsgivende ved vurdering av utbyggingsområder og lokaliseringen av disse, i planlegging og utbygging, og i den øvrige arealforvaltningen i kommunen.
Arealstrategien består av åtte overbyggende strategier. Strategiene peker ut den overordnede og langsiktige retningen for kommunen. Delstrategier konkretiserer og støtter oppunder de overbyggende strategiene. Alle strategiene skal virke sammen for å nå samfunnsmålene vi har satt oss. De åtte overbyggende strategiene er:
- Vi styrker senterområdene
- Vi tar vare på natur og naturmangfold gjennom kunnskapsbasert arealforvaltning
- Vi sikrer ressursgrunnlaget for fremtidige generasjoner
- Vi ivaretar og forsterker Askøy sin identitet gjennom arealforvaltningen
- Vi sikrer effektiv arealbruk ved å prioritere fortetting, samordning, gjenbruk og transformasjon av allerede utbygde områder
- Vi legger til rette for klimavennlig mobilitet og transport der vi prioriterer myke trafikanter
- Vi vektlegger kvalitet i utbyggingsområder
- Vi ivaretar samfunnssikkerhet i plan og utbygging
Vi styrker senterområdene
Denne strategien innebærer at:
- Senterstrukturen legges til grunn for utbyggingsmønsteret og utviklingen i kommunen. Gjennom tydelige prioriteringer vil utbyggingsmønsteret styrke og øke attraktiviteten til senterområdene.
- Senterstrukturen har tre nivåer, bestående av region- og kommunesenter (Kleppestø), lokalsenter (Strusshamn, Ravnanger og Fromreide) og nærsenter (Florvåg, Erdal, Ask og Hanøy). Senterområdene skal ha ulike funksjoner og roller avhengig av nivå, og fungere som knutepunkt for sitt senteromland. Innholdet i de ulike sentrene skal differensieres i kommuneplanens arealdel.
- Vi prioriterer utviklingen av Kleppestø som region- og kommunesenter.
- Rundt senterområdene skal det fastsettes vekstsoner som definerer de langsiktige og prioriterte vekstområdene i kommunen. Utstrekningen fastsettes i kommuneplanens arealdel. Regional vekstsone defineres rundt Kleppestø som kommunesenter og regionsenter. Lokale vekstsoner defineres rundt lokalsentrene og nærsentrene dersom det vurderes som hensiktsmessig.
- Hovedtyngden av nye boliger, arbeidsplassintensive virksomheter som større kontorarbeidsplasser, og besøksintensiv privat og offentlig tjenesteyting og service skal lokaliseres innenfor regional vekstsone. Resterende utbygging av boliger, mindre kontorarbeidsplasser, og privat og offentlig tjenesteyting og service tilpasset senteromlandet skal lokaliseres innenfor de lokale vekstsonene.
- Utenfor vekstsonene tillates kun mindre utbygging. Utbygging av boliger utenfor vekstsonene skal skje i tilknytning til allerede etablerte boligområder som har sosial og teknisk infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Utvidelse av eksisterende privat og offentlig tjenesteyting utenfor vekstsonene kan vurderes.
- Etablering av detaljhandel skal skje innenfor senterområdene, og dimensjoneres etter nivå i senterstrukturen. Dagligvarehandel kan etableres i tilknytning til større, etablerte boligområder.
- Arealkrevende virksomheter som industri, lager og plasskrevende detaljvarehandel skal etableres i næringsområder utenfor vekstsonene.
- Fremtidig skolestruktur skal samordnes med senterstruktur og utbyggingsmønster. Barnehager skal lokaliseres i tilknytning til senterområder og større boligområder langs hovedlinjenettet for kollektivtrafikk. Idrettsanlegg skal lokaliseres i tilknytning til skole, senterområder og hovedlinjenettet for kollektivtrafikk.
Vi tar vare på natur og naturmangfold gjennom kunnskapsbasert arealforvaltning
Denne strategien innebærer at:
- Vi baserer avgjørelser om ny arealbruk på oppdatert kunnskap. Dersom det er manglende eller usikkert kunnskapsgrunnlag, skal føre-var- prinsippet legges til grunn.
- Vi øker kunnskapen om natur og naturmangfold på land, i vann og i sjø, i hele kommunen, gjennom kartlegging. Vi kartlegger natur og naturmangfold i all planlegging og utbygging.
- Vi bevarer sammenhengende naturområder og korridorene mellom dem. Små og store korridorer er avgjørende for arters forflytning og skal sikres for å ivareta økosystemets stabilitet. Et eksempel på en større korridor er den sammenhengende grønne aksen fra sør til nord som er særlig viktig å opprettholde.
- Vi hindrer bit-for-bit-nedbygging og fragmentering av natur, landskap og strandsone gjennom helhetlig planlegging og utbygging.
- Planlegging og utbygging skal ivareta variasjonen av naturtyper og landskap for å sikre robuste økosystemer, redusere sårbarheten til arter og opprettholde økologiske funksjoner. Viktige økosystemer og habitater skal bevares.
Vi sikrer ressursgrunnlaget for fremtidige generasjoner
Denne strategien innebærer at:
- Areal og økosystemtjenester forstås som begrensede ressurser.
- Vi minimerer omdisponering av dyrket og dyrkbar jord. Jordbruksareal ivaretas for å sikre framtidig matproduksjon.
- Innenfor kjerneområde for landbruk skal hensynet landbruk prioriteres
- Vi bevarer sammenhengende beiteområder og skogområder med høy bonitet.
- Vi forvalter arealene på en måte som hindrer forurensing og ivaretar god miljøtilstand, samt sikrer god vannkvalitet i både vann, vassdrag og sjø.
- Arealer og naturtyper som er viktige for karbonlagring skal sikres i all planlegging og utbygging.
Vi ivaretar og forsterker Askøy sin identitet gjennom arealforvaltningen
Denne strategien innebærer at:
- Vi tar vare på identitetsskapende elementer som landskap, natur, kulturlandskap, kystkultur, kulturminner og kulturmiljøer i planlegging og utbygging.
- Vi sikrer og tilrettelegger for tilkomst til strandsone, nærnatur og friluftsområder i planlegging og utbygging. Tilrettelegging for friluftsliv og ferdsel gjøres på en skånsom måte. Ved å kanalisere ferdsel reduserer vi slitasjen på naturen.
- Markaområdene bevares med et langsiktig perspektiv. Utstrekningen av markagrensen fastsettes i kommuneplanens arealdel.
- Vi sikrer helhetlig og bærekraftig bruk og vern av strandsoneverdiene. Vi ivaretar tradisjonelle naustmiljø, og legger til rette for felles naust og båtanlegg. Strandsonen forvaltes på en måte som ikke hindrer tilgang for allmennheten.
Vi sikrer effektiv arealbruk ved å prioritere fortetting, samordning, gjenbruk og transformasjon
Denne strategien innebærer at:
- Utbyggingsformål skal utnyttes effektivt for å hindre at det bygges ned mer natur og jordbruksareal enn nødvendig. Fellesløsninger, sambruk og samlokalisering skal vektlegges.
- Vi utnytter kapasiteten i bebygde områder før vi planlegger for nye utbyggingsområder og det legges til rette for fortetting i områder med eksisterende infrastruktur.
- Det skal utarbeides et boligbyggeprogram som skal legges til grunn for utbyggingsrekkefølgen.
- Vi minimerer klimagassutslipp ved å vurdere restaurering og videreutvikling av eksisterende bygninger og infrastruktur før riving og nybygging.
- Ny utbygging skal ha tilknytting til eksisterende infrastruktur som veger, VA, gang- og sykkelveg, og må tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur.
- Det skal sikres tilstrekkelig areal til teknisk infrastruktur som ivaretar hensynet til fremtidig utvidelse, vedlikehold og drift.
- Ved planlegging og utbygging av teknisk infrastruktur skal behov og hensyn til ulike typer infrastruktur samordnes for å oppnå arealeffektive og samfunnsøkonomisk gunstige løsninger. Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler skal brukes aktivt for å sikre dette. Et eksempel på dette kan være bygging av gang- og sykkelveg ved etablering av VA-grøfter. Rekkefølgebestemmelser tilpasses eksisterende forhold og det skal tilrettelegges for utbyggingsavtaler.
Vi legger til rette for klimavennlig mobilitet og transport der vi prioriterer myke trafikanter
Denne strategien innebærer at:
- Vi prioriterer myke trafikanter i planlegging, utbygging og drift av transportsystemer.
- Utbyggingsmønster og transportsystem samordnes for å fremme aktiv transport, som gange, sykkel og kollektiv, og for å sikre trygge og enkle hverdagsreiser. Mulighet for aktiv transport er viktig for den generelle folkehelsen ved at det bidrar til hverdagsaktivitet og at flere kan delta på fritidsaktiviteter og i samfunnslivet.
- Vi bygger et godt og sammenhengende gange- og sykkelnett som gjør det trygt å ferdes mellom og innad i viktige målpunkt som boligområder, sentrumsområder, næringsområder, skoler og idrettsanlegg.
- Vi prioriterer å bygge et helhetlig sykkelnett i tråd med vedtatt hovednett for sykkel.
- I områder rundt viktige kollektivknutepunkt tilrettelegger vi for innfartsparkering for sykkel og bil.
Vi vektlegger kvalitet i utbyggingsområder
Denne strategien innebærer at:
- All utbygging skal ha god stedstilpassing, og kvaliteter knyttet til kulturmiljø, landskap, gode uteområder og bokvalitet skal sikres. Der det er tilgang til grøntstrukturer og naturområder, skal disse opprettholdes.
- Blågrønne strukturer skal vektlegges og sikres i planlegging og utbygging for å ivareta hensyn til klimatilpassing, naturmangfold, hverdagsnatur, nærfriluftsliv, estetikk og trivsel.
- Vi tilrettelegger for trygge og gode boligområder med en variert boligsammensetning som er tilpasset forventet befolkningsvekst og endret demografi med flere aleneboende og små husholdninger. Senterstrukturen danner utgangspunkt for differensiering av krav til boligsammensetning.
- Universell utforming skal ivaretas i all kommunal planlegging og myndighetsutøvelse. Krav til universell utforming innarbeides i kommuneplanens arealdel.
- Vi sikrer utforming av gode og trygge møteplasser og fellesareal, uteareal, aktivitetsområder og lekeplasser ved planlegging og utbygging av senterområder, boligområder, skoler, barnehager, offentlige bygg og offentlige rom. Disse skal være av god kvalitet, både estetisk og materielt, og kunne brukes av alle alders- og befolkningsgrupper.
Vi ivaretar samfunnssikkerhet i plan og utbygging
Denne strategien innebærer at:
- Vi bruker oppdatert kunnskap slik at vi sikrer god klimatilpasning i all planlegging, utbygging og drift.
- Vi bruker oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser i all planlegging og utbygging.
- Vi unngår å bygge ut i områder med naturfare.
- Uheldig samlokalisering, som påvirker tryggheten til innbyggerne, skal unngås. Tema som for eksempel støy, lys, forurensing, brann- og eksplosjonsfare og trafikkfare skal vurderes ved lokaliseringer.
- Natur som bidrar til å dempe klimavirkninger skal ivaretas og det skal legges til rette for naturbaserte løsninger for klimatilpasning i utbyggingsområder. Naturområder som ivaretar hensynet til naturfare og forurensing, slik som flom, skred, overvann, avrenning, m.m., skal bevares.