Klage, fritak og ettergivelse

Dersom du er uenig i taksten på din eiendom, må du sende en skriftlig klage. Klagen må inneholde en begrunnelse på hvorfor du mener taksten er feil. Du kan klage på eksempelvis feil i areal, uenig i bruk av skjønn, saksbehandlingsfeil. Du kan lese mer om hvordan taksering foregår i rammer og retningslinjer for taksering, lenke.

Klagefrist på eiendomsskatt er satt til 12. april. Klage kan fremmes hvert år, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere år. Eiendomsskattekontoret skriver innstilling og sender den til behandling i eiendomsskattenemda. Eiendomsskattenemda vurderer klagen. Tas klagen til følge så sendes det ut nytt vedtak om eiendomsskatt. Hvis klagen ikke tas til følge så sendes klagen uten videre opphold til klagenemda.

Eiendomsskattenemden og klagenemden kan vurdere alle sider ved taksten. Resultatet av en klagebehandling kan bli både til fordel og ulempe for klager. Selv om du klager på eiendomsskattetaksten, skal faktura betales ved forfall. Blir taksten endret etter en klage vil dette korrigeres på neste faktura.

I utgangspunktet skal alle krav om eiendomsskatt betales i sin helhet. Eiendomsskatten kan i medhold av eiendomsskattelova § 28 nedsettes eller ettergis etter søknad. Nedsettelse eller ettergivelse kan kun innvilges dersom spesielle grunner gjør at det vil være svært urimelig å kreve søkeren for eiendomsskatt. Dette er strengt vilkår og er bare aktuelt rent unntaksvis.

Retningslinjer for skjønnsvurderingen

Eiendomsskatten kan nedsettes eller ettergis dersom det foreligger «særlige grunner» som gjør det «særs urimelig» at eiendomsskatten innkreves. Det vil bli gjort en konkret vurdering av det enkelte tilfellet.

Uansett gjelder følgende kriterier:

• Søker må selv bo i boligen.
• Det gis ikke fritak fra eiendomsskatt på fritidsboliger og sekundærboliger.

I den videre vurderingen av søknader gjelder:

• Husstander med en samlet bruttoinntekt under 3 G (Folketrygdens grunnbeløp * 3) regnes å ha en særlig lav inntekt. Som inntekt regnes lønn, pensjoner, trygd, renteinntekter, stønader, aksjegevinster mm. Grunnbeløpet i folketrygden - nav.no
• Bor det flere enn søker i boligen regnes disse som en del av husstanden og deres brutto inntekt legges sammen med søkers brutto inntekt. Dette gjelder også hjemmeboende barn over 18 år med fast arbeidsinntekt.
• Leieboeres husleie regnes som inntekt for søker.
• Husstander med samlede bankinnskudd, aksjer, fond eller andre finansielle eiendeler over 1 G (Folketrygdens grunnbeløp) gis ikke fritak. Dette gjelder kun for personer over 18 år med fast arbeidsinntekt.

Punktene over gir ikke automatisk ettergivelse eller nedsettelse av eiendomsskatt.

Eiendomsskatten kan nedsettes eller ettergis dersom særlige forhold gjør det særs urimelig at eiendomsskatten innkreves. Også andre momenter enn punktene nevnt over, kunne tillegges vekt. Hver søknad skal vurderes konkret og opp mot lovens vilkår.

Søknader om ettergivelse behandles av Formannskapet. Selv om søknaden blir godkjent for inneværende år, må det sendes inn en ny søknad hvert år.

pdf Retningslinjer nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt(31 KB)