Finansereglementet

Kommunens reglement for finans- og gjeldsforvaltning bidrar til å gi innbyggerne et best mulig stabilt tjenestetilbud.

Kommunens reglement for finans- og gjeldsforvaltning bidrar til å gi innbyggerne et best mulig stabilt tjenestetilbud.

Reglement for finans- og gjeldsforvaltning

Gjeldende fra 31.10.2024
Vedtatt i Askøy kommunestyre 31.10.2024, sak 139/24

1. Formål og hjemmel

Kommunens reglement for finans- og gjeldsforvaltning skal ivareta grunnprinsippene i kommuneloven med sikte på å bidra til å kunne gi kommunens innbyggere et best mulig stabilt tjenestetilbud.

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 22.06.2018 pålegger kommunestyret å gi regler for kommunens finansforvaltning (§ 14-2 e), og setter krav til hva finansreglementet skal inneholde (§ 14-13). Kommunen skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig finansiell risiko, blant annet slik at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall (§ 14-1).

Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner av 18.11.2019 gir utfyllende bestemmelser.

2. Myndighet og ansvar

2.1 Kommunestyret

Kommunestyret vedtar reglement for finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet revideres ved behov.

Kommunestyret beslutter om kommunen skal kjøpe eller selge strategiske investeringer.

Kommunestyret skal i vedtaket om årsbudsjett fastsette et avkastningsmål for de finansielle plasseringene for året, og beslutte øvre ramme for låneopptak.

2.2 Kommunedirektøren

Kommunedirektøren har gjennom delegert fullmakt fra kommunestyret ansvar for den løpende finans- og gjeldsforvaltningen. Kommunedirektøren har beslutningsfullmakt til å kjøpe eller selge finansielle plasseringer, og forvalte gjeldsporteføljen i samsvar med gjeldende finansreglement. Kommunedirektøren har anledning til å delegere denne fullmakten videre.

Kommunedirektøren har videre en selvstendig plikt til å vurdere hvorvidt det oppstår prinsipielle situasjoner og legge saker av prinsipiell betydning som måtte oppstå fram for kommunestyret.

Askøy kommune kan be om å bli omklassifisert fra uprofesjonell til profesjonell kunde hos inntil 5 finansinstitusjoner. Det delegeres til kommunedirektøren å vurdere hvilke finansinstitusjoner en skal søke slik status for.

2.3 Finansutvalget

Finansutvalget består av ordfører og 3 representanter blant formannskapets medlemmer og velges av kommunestyret. Utvalget skal fungere som diskusjonspartner for kommunedirektøren, og det skal avholdes møte mellom finansutvalget og kommunedirektøren minimum 2 ganger per år.

Utvalget skal videre ta stilling til de avvik i forvaltningen som rapporteres av kommunedirektøren.

3. Risikoprofil og avkastningsmål

Kommunen skal i sin finans- og gjeldsforvaltning ha en samlet lav til moderat risikoprofil, slik at kommunens finansielle stilling i liten grad påvirkes av fluktuasjoner i finansmarkedet.

Det skal være etablert rammer for forvaltning av kommunens midler og gjeld på følgende områder:

1. Finansielle plasseringer
   • Kortsiktig likviditet
   • Langsiktig likviditet
2. Strategiske investeringer
3. Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler

Avkastningsmålet følger av kommunestyrets årlige budsjettvedtak.

4. Klassifisering

Formålet med anskaffelsen vil i stor grad være retningsgivende for om plasseringen er finansielle omløpsmidler eller anleggsmidler.

4.1 Finansielle anleggsmidler

Eksempler på finansielle anleggsmidler er utlån, egenkapitalinnskudd i pensjonskasser, aksjer og andeler i selskaper som kommunen har en næringspolitisk eller samfunnsmessig motivasjon for å engasjere seg i.

Askøy kommune har følgende finansielle anleggsmidler: KLP Egenkapitalinnskudd, aksjer i kommunale selskaper, og ulike aksjer hos selskaper som kommunen har næringspolitisk eller samfunnsmessig motivasjon å engasjere seg i.

En aksjepost eller obligasjonspost som er strategisk eller annen «ikke finansiell» karakter skal klassifiseres som anleggsmiddel og følge reglene for strategisk investering.

4.2 Finansielle omløpsmidler

Finansielt motiverte plasseringer i finansielle instrumenter vil alltid være omløpsmidler, uavhengig av hvilken tidshorisont kommunen har for plasseringen, og finansielle omløpsmidler skal alltid følge reglementet for finansielle plasseringer.

5. Forvaltning av strategiske investeringer

Strategiske investeringer er aksjeposter i kommunale selskaper, og andre selskaper som kommunen har næringspolitisk eller samfunnsmessig motivasjon å engasjere seg i.

Eierskapsmeldingen gir en oversikt over kommunens eierandeler og eierstrategier. Eierstrategiene skal blant annet etablere mål med eierskapet, utbytte- og avkastningsforventninger.

6. Forvaltning av finansielle plasseringer

Finansielle plasseringer defineres som alle kommunens likvide midler som ikke er definert som strategiske plasseringer.

6.1 Forvaltning av kortsiktig likviditet

Størrelsen på denne delen av porteføljen defineres til enhver tid av det maksimale likviditetsbehovet innenfor de neste 12 mnd. slik det fremkommer av likviditetsbudsjettet.

Denne delen av porteføljen skal forvaltes med lav risiko i likvide plasseringer. I praksis vil det si at plasseringer skal gjøres i rentebærende investeringer med maksimalt 3 mnd. renterisiko og med lav markedsrisiko. Typiske investeringer i denne kategorien vil være bankinnskudd, sertifikater/obligasjoner i stat/kommune, bank/kraftsektoren og rentefond med lav risiko.

Ved plassering av disse likvide midler vil utsteders soliditet og plasseringens likviditet bli vektlagt sammen med avkastning.

6.2 Forvaltning av langsiktig likviditet

6.2.2 Renterisiko

Renterisiko styres ved bruk av rentedurasjon.

Maksimalt 25 % av enkeltpapirer med rentedurasjon skal ha løpetid som overstiger 12 måneder.

6.2.3 Kredittrisiko ved investering i enkeltobligasjoner

Kredittrisiko styres ved rammer for i hvilke sektorer plasseringer kan foretas (sektorbegrensning).

Sektorbegrensning

Prosentandelen i denne tabellen er beregnet ut fra obligasjonsporteføljens størrelse.

Øvrige begrensninger i tillegg til ovennevnte rammer

6.2.4 Fondsplasseringer

Investeringer skal skje i en veldiversifisert portefølje/fond. Kommunens aksje- og obligasjonsportefølje skal totalt sett ha lav til moderat risikoprofil.

Det enkelte fond kan kun ha en mindre andel investeringer i markeder med høyere risiko.

6.2.5 Strukturerte produkter

Investeringer skal kun skje i produkter der man har en garanti for å få tilbakebetalt minimum 90 % av investert beløp.

7. Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler

Låneopptak skal vurderes i forhold til likviditetsbehov og investeringsbudsjetter.

Gjeldsporteføljen bør bestå av et begrenset antall lån, dog skal refinansieringsrisiko begrenses ved at maksimum 50 % av den totale låneporteføljen skal komme til forfall i ett enkelt år, og maksimum 25 % av den totale låneporteføljen skal komme til forfall i løpet av 30 dager.

Gjeldsporteføljen skal styres for å gi en forutsigbar kostnadsutvikling over tid. For å oppnå dette bør til enhver tid deler av låneporteføljen bindes opp med fast rente gjennom rentebytteavtaler. Andelen med fast rente og lengden på bindingsperiodene (låneporteføljens durasjon) vil variere avhengig av rentenivå og rentekurvens helning.

Låneporteføljen kan inndeles i tre underkategorier:

• Finansiering av vann, avløp og renovasjon (VAR)
• Husbankfinansiering
• Øvrig finansiering

Låneporteføljen styres etter beste skjønn innenfor gitte rammer.

7.1 Finansiering av vann, avløp og renovasjon (VAR)

Lån til finansiering av VAR kan enten sikres med ordinære sikringsinstrumenter eller med sikringsinstrumenter som er skreddersydd til selvkostregelverket. Den delen av VAR-porteføljen som sikres med skreddersydde sikringsinstrumenter kan sikres inntil 100 %.

Den delen av VAR-porteføljen som ikke er sikret med skreddersydde sikringsinstrumenter skal regnes som øvrig gjeld og følge regelverket for maksimum og minimum sikringsandeler som beskrevet under øvrig gjeld.

7.2 Husbankfinansiering

Husbankfinansiering kan rentesikres enten gjennom fastrentelån i Husbanken eller ved bruk av finansielle instrumenter eller kombinasjoner av disse. Den delen av Husbank-porteføljen som er formidlingslån kan sikres inntil 100 %.

Den delen av Husbankporteføljen som ikke er formidlingslån skal regnes som øvrig gjeld og følge regelverket for maksimum og minimum sikringsandeler som beskrevet der.

7.3 Øvrig finansiering

Øvrig gjeld er all annen gjeld enn VAR- og Husbankfinansiering. Øvrig gjeld skal styres innenfor følgende rammer:

• Minimum 15 % av porteføljen skal være bundet med fast rente
• Minimum 15 % av porteføljen skal ligge med flytende rente
• Lange sikringer (over 3 år) skal ikke overstige 75 % av porteføljen

Følgende finansielle instrumenter kan brukes for å styre renterisikoen i låneporteføljen:

• Rentebytteavtaler
• Fastrentelån

8. Rapportering

Kommunedirektøren skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Rapportene blir lagt frem pr. 30.04 og 31.08. I tillegg skal kommunedirektøren legge frem rapport pr. 31.12 som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

§ 8 i Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner av 18.11.2019 angir krav til innholdet i rapporteringen.

8.1 Rapporteringens innhold

Rapportene skal inneholde:

• beskrivelse og vurdering av kommunens risiko og avkastning, sammenholdt med målene og kravene i finansreglementet
• beskrivelse og vurdering av eventuelle vesentlige endringer i markedet og i kommunens finansielle risiko
• opplysning om eventuelle avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltningen, og hvordan avvikene er håndtert

Rapporten skal også:

• vise hvordan de finansielle midlene er sammensatt og markedsverdien av dem, både samlet og for hver gruppe av midler
• vise hvordan de finansielle forpliktelsene er sammensatt og verdien av dem, både samlet og for hver gruppe av forpliktelser
• opplyse om de finansielle forpliktelsenes løpetid, og om verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder
• opplyse om aktuelle markedsrenter og kommunens eller fylkeskommunens egne rentebetingelser
• opplyse om forhold som kommunestyret eller fylkestinget har stilt krav om at det skal opplyses om

8.2 Håndtering av avvik

Eventuelle avvik ved finans- og gjeldsforvaltningen i forhold til bestemmelsene i dette reglement skal håndteres på følgende måte:

Kommunedirektøren skal informere finansutvalget om den aktuelle situasjonen. Finansutvalget skal deretter ta stilling til om dette er et vesentlig forhold som skal rapporteres videre til kommunens politiske organer. Ved eventuelle avvik skal dette lukkes så snart som mulig hensyntatt markedssituasjonen.

Implementeringsfase

Eksisterende papirer før 01.12.2020 kan beholdes til de forfaller til innløsning selv om de er utenfor de rammer som dette finansreglement setter.

Nye plasseringer som blir gjort skal være i henhold til dette finansreglement.

Vedlegg – definisjoner

Absolutt risiko

Risiko målt ved svingninger rundt et gjennomsnitt uttrykt som et absolutt mål.

Administrasjonsrisiko

Knyttet til rutiner internt hos motpart.

Aksjeindeksobligasjon

Verdipapirprodukt hvor innskudd bindes en bestemt periode. Investor er garantert hele innskuddet tilbake samt hele eller deler av aksjeavkastningen.

Aksjer

Verdipapir utstedt av private bedrifter eller offentlige institusjoner, hvor kjøp gir eierandeler.

Aktiv forvaltning

Forvalter velger selv verdipapirer til en portefølje på bakgrunn av egne analyser og vurderinger for derigjennom å oppnå høyere avkastning enn en sammenlignbar portefølje.

Aktivaklasser

Samlebetegnelse på ulike typer verdipapirer som har de samme egenskapene, eksempelvis aksjer, obligasjoner og pengemarked.

Allokering

Fordeling av de midler som skal investeres på ulike markeder og aktivaklasser.

Avkastningskrav

Nedre grense for ønsket avkastning.

Benchmark

Sammenlignbar portefølje, referanse.

BIS – Bank of International Settlement

Fastsetter blant annet vektingsregler for finansinstitusjonenes utlån og tilhørende krav til kapitaldekning i henhold til risiko.

Derivat

Samlebetegnelse på kontrakter basert på verdien av et sett underliggende (fysiske) aksjer, obligasjoner eller indekser. De viktigste formene er futureskontrakter og opsjoner.

Differanseavkastning

Se meravkastning.

Diskresjonær forvaltning

Forvaltningsform hvor forvalter konstruerer og handler i en portefølje basert på kundens ønsker.

Diversifisere

Spre eller redusere risiko gjennom å kombinere aktiva med ulike risikoegenskaper.

Durasjon

Et mål som uttrykker gjennomsnittlig løpetid for en obligasjon, definert som et vektet snitt av årlige rentekuponger og pålydende verdi. Begrepet uttrykker korrigert løpetid og derigjennom obligasjonsprisens følsomhet for renteendringer.

Fond

Portefølje bestående av eksempelvis aksjer hvor flere investorer kan eie andeler.

Hedgefond

Forvaltningsprodukt som kan kombinere ulike aktivaklasser og som kan benytte ulike investeringsstiler for å oppnå stabil avkastning med lav risiko.

Indeks

Vektet verdi/forholdstall for alle/deler av eksempelvis aksjer på en børs. Indeksen angir den gjennomsnittlige avkastningen for de ulike aktiva som inngår i indeksen.

Indeksforvaltning

Se passiv forvaltning.

Inflasjon

Betegnelse som angir med hvilken størrelse i prosent det generelle prisnivået på varer og tjenester øker.

Information Ratio

Mål som uttrykker en forvalters dyktighet til å skape avkastning ut over benchmark, definert som meravkastning dividert på relativ risiko.

Investeringspolicy

Dokument som beskriver en rekke forhold omkring en investering, eksempelvis avkastnings- og risikovurderinger, landsfordelinger og valutaforhold.

Investeringsportefølje

Faktisk fordeling i en portefølje mellom ulike aktivaklasser.

Investeringsstrategi

Strategi som beskriver hvordan samlede midler skal investeres i ulike markeder og aktivaklasser.

Korrelasjonskoeffisient

Statistisk begrep som definerer grad av samvariasjon mellom to variabler, eksempelvis to aksjer. Dersom korrelasjonen er 1 (-1) beveger de variablene seg alltid i takt (utakt). Dersom den er 0 beveger de seg helt uavhengig av hverandre.

Kredittrisiko

Risiko knyttet til det å lide tap på grunn av at utsteder av et verdipapir eller motparten ikke oppfyller sine forpliktelser.

Likviditet

Begrep som uttrykker grad av enkelhet og hurtighet et aktivum kan omsettes til kontanter.

Likviditetsrisiko

Knyttet til at midler ikke kan omformes til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode.

Markedsrisiko

Knyttet til tap som følge av kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert mot.

Meravkastning

Differansen mellom avkastningen i en faktisk portefølje og avkastning på en nærmere definert referanseportefølje.

NOK

Norske kroner.

Obligasjon

Rentepapir utstedt av private bedrifter eller offentlige institusjoner. Utsteder forplikter seg til å betale kjøper bestemte årlige beløp (kuponger) samt pålydende ved endelig innløsning.

Passiv forvaltning

Forvalter søker å oppnå avkastning og risiko som en sammenlignbar portefølje eller indeks.

Pengemarked

Rentepapir som har innløsning innen ett år. Slike kortsiktige aktiva har høy likviditet og kan ha relativt lav risiko.

Portefølje

Samling av ett eller flere enkeltaksjer, eksempelvis enkeltaksjer.

Rebalansering

Transaksjon som følge av at de ulike elementene i porteføljen utvikler seg ulikt over tid. Dette medfører at de relative vektene beveger seg bort fra normalposisjonen.

Referanseindeks

Se indeks.

Relativ risiko

Risiko målt ved svingninger rundt et gjennomsnitt uttrykt som et relativt mål. Slik risiko måles ofte som svingninger i forhold til en sammenlignbar portefølje eller indekssvingninger.

Rentebærende papirer

Sertifikater (pengemarked) og obligasjoner.

Rentekurve

Oppstår når en sammenligner renter for ulike tidshorisonter. Kurven danner utgangspunktet for prising av rentepapirer og påvirkes av forhold som forventninger, risiko knyttet til ulike tidshorisonter samt tilbud og etterspørsel i rentemarkedets ulike tidshorisonter.

Renterisiko

Knyttet til at verdien av rentebærende verdipapirer endres dersom renten endres.

Risikofritt

Aktiva hvor det generelt er knyttet lite eller ingen risiko til uttak, eksempelvis bankrente.

Risikopremie

Avkastning utover risikofritt alternativ.

Sharpe Ratio

Mål som uttrykker en forvalters dyktighet til å skape avkastning ut over benchmark, definert som meravkastning dividert på total risiko.

Standardavvik

Viser hvor mye verdien av en variabel kan ventes å svinge i fremtiden, basert på målinger av observerte verdier. Begrepet uttrykker svingninger rundt gjennomsnitt.

Stat i sone A

Stater innen OECD-området og Det europeiske økonomiske fellesskap, unntatt stater som i løpet av de siste fem årene har avsluttet reforhandling av sin statlige utenlandsgjeld.

Strategisk aktivaallokering

Fordeling av en porteføljes aktivaklasser hvor hver klasse uttrykkes som et prosenttall. Begrepet representerer porteføljens normalposisjon.

Stresstest

Økonomisk tilstand uttrykt ved 4 ekstreme hendelser som sammen vil påvirke en porteføljes verdi i sterk negativ retning.

Systematisk risiko i aksjemarkedet

Knyttet til tap som følge av at de aktuelle aksjemarkeder kommunen er eksponert mot vil stige eller falle på kort og/eller lang sikt.

Taktisk aktivaallokering

Fordeling av en porteføljes aktivaklasser hvor hver klasse uttrykkes med en øvre og nedre grense for tillatt andel av totalporteføljen.

Terminkontrakt

Avtale om levering av en eiendel eller dens pengeverdi på et forhåndsbestemt tidspunkt hvor pris avtales ved kontraktsinngåelse.

Tracking error

Annualisert relativ risiko.

Transaksjonskostnad

Kostnader forbundet med kjøp og salg av verdipapirer og verdipapirfond.

Usystematisk risiko i aksjemarkedet

Knyttet til at et enkelt investeringsobjekt vil stige eller falle i verdi i forhold til markedet på kort og/eller lang sikt.

Valutarisiko

Knyttet til tap som følge av kurssvingninger i valutamarkedet.

Verdipapir

Betegnelse på ulike aktiva, eksempelvis aksje, obligasjon eller pengemarked.

Volatilitet

Betegnelse på risiko, dvs. grad av svingninger rundt et gjennomsnitt.