Gjødslingsplanlegging har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Gjødslingsplanlegging skal sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel.
Gjødselplan er påkrevd over alt jordbruksareal som er disponert av foretaket, det vil si arealet som er oppført til arealtilskudd og kulturlandskapstilskudd. Den omfatter både fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite.
Kommunen kan etter søknad fra foretak dispensere fra kravet om gjødselplan for foretak med jordbruksarealer som drives svært ekstensivt. Dette kan være aktuelt for foretak med varige grasarter, stort areal i forhold til dyr, eller der dyrene beiter store deler av året på utmark. Dispensasjon kan gis for hele eller deler av jordbruksarealet.
For å få dispensasjon må følgende krav oppfylles:
- Dyrene skal ikke utgjøre mer enn 5 gjødseldyrenheter (GDE)
- Gjødslinga skal være under 50% av normgjødsling.
Dette betyr at for foretak med mer enn 5 GDE, kreves det alltid en gjødselplan. Kommunen må også gjøre en faglig vurdering av drift og bruk av gjødsel basert på opplysninger i søknaden.
Med 1 gjødseldyrenhet menes 7 sau eller geit, eller 1,5 ammeku.
Beitetid på utmark eller innmarksbeite som ikke er godkjent spredeareal fratrekkes fra GDE-beregningen. Det betyr at for dyr som bare beiter i utmark, blir det beregnet at de ikke utgjør noen GDE i forhold til kravet om gjødselplan. For dyr som beiter i utmark halve året blir GDE halvert, osv.
Kommunen beregner foretakets spredeareal som alt disponert fulldyrket og overflatedyrket jord, samt innmarksbeite som er godkjent spredeareal. Før husdyrgjødsel kan spres på innmarksbeite, må kommunen godkjenne det som spredeareal.
Ta kontakt med landbrukskontoret dersom du har spørsmål vedrørende utfylling av søknaden